Slakteri på hjul

Nå trenger ikke dyra reise til slakteriet lenger. Slakteriet kan komme til dem.

BERGEN. I dag blir det rullende slakteriet til Mobilslakt AS presentert på Matfestivalen i Bergen. De to første lammene er slaktet. - Dette er julaften og bursdag på en gang. Vi må klype oss i armen når vi ser på vogna, sier daglig leder Torill Malmstrøm og styremedlem Helene E. Geelmuyden.
De to initiativtakerne smiler fra øre til øre der de står på Bryggen i Bergen og småhutrer. I går åpnet Bergen Matfestival, Bønder i byd´n. I dag skal det mobile slakteriet presenteres for det bergenske publikum. Bilen er den første i sitt slag i Norge. Det 16 meter lange vogntoget kommer direkte fra utrusting og ferdigstilling i Skodje utenfor Ålesund. Omlag 2,3 millioner har herligheten kostet med utstyr. Denne uken ble de første lammene slaktet. I dag står Kokkemesterlauget og parterer og lager mat av skrottene midt i byen.
- Vi har allerede bestillinger på kjøtt langt ut over det vi har av slakteordrer. Så dette lover godt, sier Malmstrøm.

Bil i hvert fylke?
Initiativtakerne bak Mobilslakt AS har hatt en lang ferd fram mot lanseringa.
- Vi har møtt motstand både fra byråkrater og fra bransjefolk. Myndighetene har heller ikke holdt det de lovet. Men her står vi med bilen og et stort nettverk av bønder og foredlere som støtter oss. En gårdbruker ringte fra Østfold og lurte på om vi kunne komme over dit, men foreløpig har vi bare godkjenning for å operere i Hordaland og Sogn og Fjordane. Likevel - en fremtidig drøm er en bil i hvert fylke, sier de to gründerne til Nationen.
Etter å ha blitt presentert i Bergen, skal slakteriet videre til Aurland på sitt første oppdrag. Det er i første rekke økologiske produsenter som er målgruppen til slakteriet. Men hvem som helst kan bruke det. Gründerne viser til at dyr i dag blir fraktet over store avstander for å komme til slakteri. Noen ganger passerer bilene det nærmeste slakteriet og kjører videre til neste, på grunn av spesialisering på dyrearter.

Bedre for dyra
- Fordelen med å slakte på gården er bedre velferd og mindre stress for dyrene. Det er et velkjent fenomen at dyr dør under transport og oppstalling. Det er også på det rene at kjøttet blir av bedre kvalitet når dyrene er mindre stresset, sier Malmstrøm, som er utdannet veterinær og har fartstid i Rådet for dyreetikk.
Men gründerne ser også slaktevognen i et videre perspektiv.
- Når slaktingen skjer i bygda, vil det forhåpentligvis medføre at mer foredling også skjer der. Dermed kan vi være med på å styrke sysselsettingen i distriktene. Nå får bonden mulighet til å følge sitt eget produkt fra bås til bord. Bonden kan sikre kvaliteten på hele verdikjeden. Da blir det også lettere å tilfredsstille krav om opphavsdokumentasjon og sporbarhet, som blir mer og mer viktig for forbrukerne og for myndighetene, sier Malmstrøm.
Hun legger til at også kunnskapen om slakting og behandling av kjøtt vil gå hånd i hånd med bruken av slaktevognen. Hun tror ikke det vil bli noe problem å konkurrere med etablerte slakteri.
- Vår kapasitet på en dag, tilsvarer kanskje hva man kunne få til i frokostpausen på et stort slakteri. Vi innbyr til samarbeid heller enn konkurranse, sier Geelmuyden- Hele 90 aksjonærer står bak Mobilslakt AS.
- Vi er fi re gründere som har aksjemajoriteten i selskapet. Ved en framtidig emisjon kan hvem som helst kjøpe aksjer, men emisjonen vil ikke bli større enn at vi fortsatt vil ha majoritet. Ved aksjesalg på vanlig måte vil de tre andre gründerne ha forkjøpsrett.
Det betyr at det i så fall må være et ønske blant alle fi re gründerne om å selge virksomheten, om dette skulle bli en realitet.

RUNE SOLHEIM rune.solheim@nationen.no

FAKTA OM MOBILSLAKT

Mobilslakt AS har tillatelse til å slakte dyr tilsvarende 250 tonn kjøtt i året i Hordaland og Sogn og Fjordane.
I Hordaland er alle vanlige slakterier nedlagt.
Det mobile slakteriet kan slakte gris, småfe og storfe, men ikke voksen ku og okse.
Kjølekapasiteten på bilen utgjør nedkjøling av 50 dyr.
Slakteriet er søkt Debio-godkjent for økologisk kjøttproduksjon.
Mobilslakt AS har samarbeidet med Mattilsynet for å kunne få til ordningen med slakt på gårdene. Dette innebærer et klarsignal om at gårdens gjødselssystem eller andre systemer kan ta innholdet i tarmer, blod og vaskevann.
Kravene til bonden er blant annet godkjent vann, avfallshåndtering via gjødselkumme eller tank og tilslutning til hovedstrømtavle med minst 32 ampere. ¦ Innovasjon Norge har gitt støtte til forprosjektet, men selve bilen og utstyret er privat fi nansiert.
Det står omlag 90 aksjonærer bak slakteriet.